Ruth er en 31 år gammel student ved Universitetet i Stavanger og jobber på en lokal ungdomsskole. Hun har fått i oppdrag å dokumentere de literacy-hendelsene som hun tar del i i løpet av et døgn. Det vil si at hun må ta notater hver gang hun leser eller skriver noe analogt eller digitalt. Det vil også si at hun må notere literacy-hendelser som hun tar del i både på jobb og i fritiden.
Ruth sin dag starter og ender på lignende vis. Ved frokostbordet leser hun aviser på telefonen, før hun leser mail fra foreldrene til ungdomsskoleelevene. På kvelden foregår et lignende rituale der hun leser aviser, forbereder morgendagens undervisning, for så å se på Youtube på mobilen før hun sovner. Man kan være fristet til å trekke konklusjonen allerede her, kun basert på disse opplysningene. Det kan se ut som at fritid og arbeidsliv overlapper hverandre.
Jeg intervjuet Ruth 9. februar for å få flere opplysninger om dette døgnet som hun hadde dokumentert. Her fikk jeg innsikt i hvordan hun tenker om tekstene hun møter i løpet av dagen. Jobben til Ruth består av å ta pedagogiske valg for å lære elevene mest mulig. Det kan se ut som at hun har valgt flere digitale løsninger i klasserommet. Arbeidsdagen hennes starter med å gjennomføre en prøve for elevene om humanismen på Google Classroom. Denne prøven finjusterte hun på ved frokostbordet samme morgen og publiserer den til elevene idet de skal ha prøven. Elevene sitter med hver sin MAC, med skjermene vendt mot læreren slik at hun kan sjekke at de gjør det de skal. Selv er hun innom internett der hun leser aviser og ser på klær, selv om hun presiserer i intervjuet at dette ikke er noe hun gjør ofte.
Neste time skal Ruth undervise om strafferett i samfunnsfag. Her kombinerer hun digitale og analoge løsninger. Hun underviser med utgangspunkt i powerpoint og skriver på tavla underveis når hun vil tilføye noe. Elevene har valget om de vil ta notater for hånd eller på data. De velger å skrive for hånd, men Ruth sier i intervjuet at skolen stort sett er digitalisert. Det meste av oppgaver og kommunikasjon foregår på nett.
Det er nok denne digitaliseringen som gjør det mulig å ”ta jobben med seg hjem” i så stor grad som hun gjør. Det er også denne digitaliseringen som gjør det mulig å sjekke snapper i løpet av arbeidsdagen og lese aviser på jobb. De digitale møtepunktene og de digitale tjenestene ligger bare et tastetrykk unna dersom man får tid til overs. Dette vises best i fritimen hun har midt på dagen. Timen skaper et tomt rom der arbeid og privatliv tydelig blandes sammen. Her blir mesteparten av tiden brukt på å lese aviser, sjekke finn.no, svare på mail fra foreldre og jobbe med en oppgave som hun skal levere på universitetet. Altså fylles timen med både jobbrelaterte aktiviteter, underholdning og oppgaver som har med studiene å gjøre. En salig miks.
I loggen til Ruth finner vi noen steder at hun bruker det sosiale mediet Snapchat. Det vil si, hun bruker det vel egentlig ikke, men sjekker og ser på snapper som hun får. I følge loggen sender hun ikke en eneste snap selv, og hun sier i intervjuet at denne dagen er ganske typisk når det kommer til bruk av sosiale medier. Hun får noen snapper, men sender sjeldent. I tillegg er det verdt å legge merke til at hun ikke nevner Instagram eller Facebook en eneste gang. Da jeg spurte henne i intervjuet om forholdet hennes til Facebook, var hun klar på at hun svært sjeldent legger noe ut der. Hun skrev et innlegg i fjor der hun takket for bursdagshilsener, og noen ganger tagger hun noen av de beste vennene sine i såkalte ”Memes”, men det er alt. Hun sier at slik har det egentlig alltid vært, helt siden hun fikk en Facebook-konto i 2007. Dette danner et bilde av en person som ikke bruker sosiale medier i særlig grad. Men hun er på alle måter veldig digital. Hun tar i bruk digitale hjelpemidler på jobb, hun er stadig innom en mobil eller en data for å lese aviser eller arbeide, men mitt inntrykk er at sosiale medier ikke tar mye av tiden hennes. Da jeg under intervjuet spurte henne om hun brukte Facebook svarte hun ” veldig lite, veldig, veldig lite”. Altså var hennes opplevelse at hun nesten aldri bruker Facebook. Først da oppfølgingsspørsmålene kom, måtte hun innrømme at ja, hun bruker jo Messenger, og ja, hun tagger jo bestekompisene i memes. Men denne følelsen hun har av å ikke være særlig på Facebook bekreftes jo av en logg der ordet Facebook er fraværende. Mitt inntrykk er at sosiale medier ikke har en veldig sentral rolle i livet hennes.
Dagen da Ruth skulle loggføre døgnet sitt, ble ikke helt som hun hadde tenkt. Hun måtte nemlig være lenger på jobb, helt til klokken 19. Derfor får vi ikke like stort innsyn i ettermiddagen hennes og hvordan hun vanligvis bruker tiden sin her. Kanskje hadde hun brukt TV-en mer? Kanskje sett på serier? Hadde jeg kunnet følge opp med nok et intervju, så hadde dette vært av interesse. Men, det vi kan si en del om, er literacy-hendelsene i løpet av arbeidsdagen, og egentlig kan vi få et bilde av prioriteringene hennes. Mange av tekstene som Ruth forholder seg til i løpet av dagen er digitale og multimodale. Hun virker tilfreds med mulighetene digitale løsninger skaper på jobb. Det kan virke som om hun manøvrerer i de mulighetene og verktøyene hun har. Både powerpointen og tavla har en funksjon, hver til sin tid. Det som derimot ikke er like tydelig ”hver til sin tid” er de jobbrelaterte aktivitetene og aktivitetene som egentlig hører fritiden til. De overlapper hverandre. Hun tar stilling til det elevene skal jobbe med når hun er hjemme, og hun tar stilling til hvilke klær hun skal kjøpe og hvordan hun skal gripe fatt i studieoppgaven på jobb. Kanskje ikke rart at hun ikke har tid til sosiale medier?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar